Brenn spiller konsert på kvarteret i kveld (11.03), billetter kan kjøpes her

 

Vi har avtalt å møtes i Oslo, på Litteraturhuset, det er tirsdag og klokken er fire. Jeg kjenner dem igjen med én gang, med notestativ, en gitar, en brun og en blond type. Jeg kjøper kaffe til alle tre, finner spørsmålene som jeg skal stille. Vi trykker på opptakeren,

Edvard: Record, record, bø

Jeg: Ja. Si meg, hvem er dere? Hvor kommer dere fra?

Rémy: Vi møttes på videregående, på Lillestrøm. Siden den gang har Brenn vært vennskapet vårt,

Edvard: Brennskapet vårt,

Rémy: I førsteklasse startet vi et band som vi drev med i ett, eller to år. Så kom Brenn, i tredjeklasse.

Edvard: Ja. Vi gjorde oss to til duo, begynte å rocke. Det ble et rockeband.

Jeg: Men dere er flere på scenen, hvor mange?

Edvard: Imellom fire og fem, alt ettersom. I Bergen er vi fem.

Jeg: Hvorfor skriver dere på norsk?

Edvard: I begynnelsen skrev vi på engelsk. Vi ser opp til artister som Kaja Gunnufsen og … Kaja Gunnufsen.

Rémy: Når det kommer til tekst og språk så er hun forbildet.

Edvard: Og «Hvitmalt gjerde», når vi snakker om Bergen. Det ble upersonlig å skrive på engelsk. Samtidig, ved å skrive på norsk setter man noen restriksjoner for hvor stor suksess man som band kan ha. Man setter taket … det er ikke alle som skjønner norsk.

Jeg ler

Jeg: Det stemmer. I fjor spilte dere på Roskilde?

Edvard: Ja

Jeg: Noe mer utenlands?

Edvard: I fjor høst gjorde vi to konserter til i Danmark. Vi har spilt i Sverige, og skal spille der nå på fredag.

Rémy: Vi prøver veldig, når det kommer til å spille i Danmark og i Sverige. Vi må begynne i det små,

Edvard: Å utvide horisonten,

Jeg: Det er mye fin dansk musikk.

Edvard: Dansk rap kan være veldig gøy, det låter absurd. Har du hørt om Emil Stabil?

Rémy: Ja! Eller Pattesutter?

Jeg ler

Jeg: Er det bra?

Rémy: Jeg tror det er det danskene hører på under det som tilsvarer norsk russetid.

Jeg: Tix?

Edvard: Du må sjekke ut Pattesutter. Og på Instagram, han spiser veldig mye ostepop.

Jeg: Tix kommer til Uken …

Edvard: Er det sant? Vi må henge med Tix!

Rémy ler, og jeg

Edvard: Jeg skal spørre om jeg kan låne pannebåndet hans. Vi må det.

Ler

Jeg: Hvilket forhold har dere til pop?

Edvard: Vi tar mange elementer fra pop. Det er så bredt, og gøy på den måten at pop er å finne overalt. Pop finnes i Nirvana også, som i Lady Gaga. Vi kan skrive en hard låt, men som likner pop i struktur og i melodi. Det handler om hvordan man bygger opp låten, hvordan man leder inn til refreng.

Jeg: Dere slår meg ikke som typiske rockegutter,

Edvard: Det går ikke i skinnvester.

Rémy: Det har hendt at vi har møtt andre band, andre artister, som har sagt at de har vært sikre på at vi spiller pop,

Edvard: Så får de se oss live. Bak scenen er vi søte og koselige, og så kommer vi på. Alle blir sånn «hjælpes».

Jeg: Jeg har aldri vært på rockekonsert.

Edvard: Men du skal på vår?

Jeg: Ja,

Edvard: Det må du. Da skal det bli rockekonsert.

Rémy: Når det er sagt, så er det stor forskjell på Edvard og meg. Jeg hører ikke på rock, selv om jeg spiller i rockeband.

Edvard: Jeg hører mye på pop-rock, og indie.

Jeg: Rémy, hva hører du på?

Rémy: Den siste uken har jeg hatt «Yummy» av Justin Bieber på hjernen.

Edvard: Er den så kul?

Rémy: Den er fengende. Jeg liker alt som er kult produksjonsmessig, eller bare veldig melodisk, eller kult rytmisk. Men, både Edvard og jeg har drevet med musikk siden vi var ganske unge. Og vi hørte mye på rock før.

Edvard: Vi har låter som «Mystisk», som er en nesten disco-låt. Og «Keen», som er mer rolig. Vi spiller musikk som blir listet på P3, og musikk som rockeelskere liker.

Rémy: Men det er noe skummelt ved det å bli oppfattet som noe i grenseland. Man kommer borti dem som ikke godtar det, at vi er rockeband men også pop. Da er det gjerne av den eldre garde, de som blir oppgitte når vi, enda et band, sier at det er vi som er rocken i 2020.

Edvard: Vi opplever å bli likt, og mislikt, av de samme. Natt&Dag for eksempel. Vi er gode live.

Jeg: Ja. Apropos, er det noen gode historier fra scenen?

Edvard: Når jeg ramler inn i trommesettet til Rémy. Jeg sto oppå basstrommen, også falt jeg ned i armene på Rémy som en baby.

Jeg gisper

Jeg: Drikker dere mye på konsert?

Rémy: Jeg var nesten edru da. Vi sier mye dumt på scenen også. Vi har ikke snakket noe særlig om det, men jeg føler at det ligger en regel der om at vi ikke planlegger hva vi skal si når vi spiller konsert.

Edvard: Vi er opptatte av å matche publikum.

Jeg: Har dere spilt i Bergen før?

Edvard: To ganger, én gang i 2018 og én gang i 2019. Den ene gangen spilte vi på Kvarteret, og nå skal vi spille på Kvarteret igjen. Det blir så gøy,

Jeg: Gleder dere dere?

Edvard: Jeg forventer at alle lærer seg «Bergen!!», en sang som Rémy lagde i Bergen i 2018, natten før vi skulle opptre. Det er en tullelåt. Og jeg håper at det kommer folk.

Jeg: Beste konsertminne?

Edvard: Death Grips på Roskilde i fjor, kanskje.

Rémy: Ja, samme.

Edvard: Eller Tame Impala på Øya i fjor sommer,

Rémy: Anderson Paak på Roskilde.

Jeg: Beste minne som utøvende artist?

Edvard: Å spille på Roskilde. Når fem tusen hopper til musikken din, det er mind-blowing.

Rémy: Vanligvis, når man spiller konsert, så er det noen punkter som er fete. På Roskilde hadde jeg konstant dopamin-rush,

Edvard: Ja, å være hyped på lydsjekk. Og, det var gøy på Parkteateret i høst. Vi hadde egen konsert, og det var utsolgt.

Jeg: Hvilken sang er best å opptre med?

Edvard: I Bergen så kommer det til å være «Bergen!!»,

Rémy: «Toivonen» som er den første sangen i settet vårt, den er kjempegøy. Jeg pleide å hate den før, for den går innmari fort. Nå er den bare trøkk.

Edvard: «Ingensteds» får jeg spille masse gitarsolo i, og «Keen» synger alle med på. «Du og jeg»,

Jeg: Hvordan liker dere at publikum oppfører seg?

Edvard: Stille! Hysj!

Jeg ler

Edvard: Jeg pleier å måtte hysje.

Jeg: Er det mye leven?

Edvard: Jeg vil at alle skal ha det hyggelig.

Rémy: Det er en greie man kjenner på, at alle skal ha det gøy og like det. Man kjenner det når folk faktisk koser seg.

Jeg: Er det noe som dere gleder dere til, akkurat nå?

Edvard: Jeg gleder meg veldig til Uken. Det er det feteste, å spille under studentarrangementer. Det er som å spille for venner, vi er jo også studenter.

Rémy: Det blir fint å komme til Bergen,

Edvard: Det blir fett å spille på Uken.

 

Les mer om Brenn. her.

 

Journalist: Ragnild Tiller