Tekst: Maria Melfald Tveten
Foto: Stål Ulvin Garberg
- Mitt kjernepublikum har alltid vært jævlig glad i allsang, opplyste Jan Eggum fra scenen.
Det skulle ikke mer til enn slageren ”En natt forbi” før aulapublikummet bekreftet Eggums betraktning. Eggum serverte både kjente, gamle låter og nyere viser fra den siste plata, Hjerteknuser, som kom ut i høst. Konserten var med stort hell lagt opp etter det Eggum omtaler som belønningsprinsippet. Etter en ny, ganske ukjent sang, for eksempel fra det siste albumet Eggum mener alle andre og nesten også han selv har glemt, kommer det en gammel kjenning.
Vittig visesanger
Foruten å være en glimrende artist og tekstforfatter må Jan Eggum sies å være kanskje Norges morsomste, ukjente stand up-komiker. Men en god porsjon selvironi og egne
erfaringer som ballast beskriver han voksenlivet i transit mellom Villa-hybel, som ikke må forveksles med ”Vil ha hybel”. Eller hvordan det er å ha en kjæreste på 33 år når man selv er 56, og folk bemerker at han kunne vært faren hennes. Da kommer det godt med at kjæresten Kaia Huuse er like munnrapp og kvikk som Eggum er selv, og kan avvæpne spisse kommentarer med ”Ja, men det er han ikke. Vi har sjekka det ut!”
Gitarkameraten
For kveldens aulapublikum er det nok ingen som stusset på at Eggum virket litt gammel for de ellers så unge, nye og Idol-pregede Gitarkameratene. For det finnes bare ett Gitarkameratene, en sammensetning musikere Eggum vet å beskrive med sitt særegne glimt i øye.
- Med Gitarkameratene skjønte jeg at jeg hadde valgt musikere i bandet som var mer kjente enn meg selv. Det har jeg aldri gjort siden, spøkte Eggum, og snudde seg smilende til kveldens firemannsband.
Vellykket duett
Foruten firemannsbandet fikk Eggum også besøk av den bergensk-svenske artisten Karin Park. I tillegg til duetten Tilfeldigvis fremførte Park en personlig Eggum-favoritt på sitt eget,
sjarmerende vis. Også låta ”Rør meg” fra det siste albumet ble særdeles godt mottatt, før ”På´an igjen” og ”Kor e alle helter hen” ble besvart med stående allsang, trampeklapp og impulsiv dans blant publikum.
Jan Eggum synger om ulykkelig kjærlighet, savn og mennesker på skyggesiden. Triste temaer til tross, Eggum evner å levere sanger, historier og replikker som sender publikum hjem med et eneste stort smil om munnen.